fotoeirik

Feathering vil si å plassere motivet i utkanten av blitslyset for å få så mykt lys som overhodet mulig. I bildet nedenfor har jeg plassert blitsen like over motivet i høyderetningen, men samtidig flyttet motivet bakover, slik at kun den bakkerste kanten av blitslyset treffer motivet. Resultatet av blitslys ovenfra blir et mer dramatisk uttrykk. Resultatet av å flytte motivet til bakkanten av lysstrålen er at lyset blir mykere og mer behagelig.

Dette bildet er selvfølgelig redigert en del med tanke på farger- men lyssettingen under optak er altså feathering med blitsen plassert over motivet.

Mvh fotoeirik.

Jeg har i det siste fått øynene opp for high key fotogarafering. For anledningen så var det hunden min Dennis som stod modell. Belysningen er gjort ved hjelp av to studioblitser med paraply. Vanlige eksterne blitser vil nok også fungere ypperlig, men man trenger minst en paraply i dette oppsettet. Jeg beskriver i detalj exif og oppsett under bildet.

Exif er som følger: ISO 100, Lukkertid 1/250 sek, blenderåpning f/5,6, brennvidde 60mm

Jeg har brukt en 60 mm makrolinse- som jeg faktisk synes fungerer ypperlig også til portrettfoto. Særlig innendørs der 70-200mm ofte blir for drøyt på grunn av plassmangel. 

Når det gjelder belysningen, så utgjøres denne her av to lyskilder. Som bakgrunn har jeg hengt opp et hvitt laken, og bak dette plassert en studiolampe med paraply. Paraplyen bidrar til å spre lyset utover lakenet. Bakgrunnen var dermed forholdsvis enkel å overeksponere, slik at den blir helt hvit. Hunden er plassert ca en meter forran bakgrunnen. Jeg kunne ønsket meg ham enda lenger fram, men loftstuen på 12 kvadrat er nok det nærmeste jeg kommer et eget fotostudio hjemme. Derfor var det altså litt begrenset med plass å boltre seg på.

Selve hovedlyset på motivet er også gjort med en studiolampe og paraply. Jeg kunne egentlig tenkt meg å bruke softboks, slik at jeg kunne styrt lyset mer og hatt bedre kontroll på det. Men pr i dag er jeg fortsatt ikke eier av en skikkelig softboks (kanskje noe å investere i neste gang jeg trenger å kvitte meg med noen overskuddskroner).
Så dermed ble det altså paraply rettet mot motivet. Jeg plasserte denne en snau meter over og 45 grader ut til siden( til venstre for fotografen).  Mye strølys fra vegger og tak ble det, men jeg tror jeg har klart å skape i alle fall antydning til litt dybdefølelse.

Jeg har faktisk ikke brukt noen reflektor her. Hovedårsaken til dette var at jeg ikke hadde flere ledige hender her, og jeg hadde et motiv som på ingen måte stod i ro. Så jeg gjorde det enkelt, og droppet reflektoren. Syns egentlig ikke mangel på utfyllingslys er et stort problem i dette bildet uansett.

Det jeg er fornøyd med i bildet er at bakgrunnen ble helt hvit- nesten uten redigering. Jeg er også fornøyd med skarpheten på snuten, og selvfølgelig med posituren. 

Det jeg er misfornøyd med her er de utviskede konturene- som nok skyldes at jeg ikke fikk hunden lenger bort fra bakgrunnen. Jeg kunne også tenkt meg litt større dybdekarphet slik at ikke bare snuten, men også labben og øynene, ble skarp. Jeg kunne sikker klart meg med litt mindre lys- så en høyere f- verdi p 1-2 knepp kunne ha hjulpet meg. Hvis det ble for mørkt, så tror jeg dessuten at jeg skulle klart å gå til ISO 200 uten å rive av meg alt håret (selv om jeg ikke fordrar støy i denne type bilder).

Men øvelse gjør mester sies det- så neste gang blir high key - hundeportrettet mitt enda bedre... håper jeg:-)

God fotohelg! Mvh fotoeirik

I dag tenkte jeg å vise frem et bilde jeg tok sist søndag. Var ute og luftet hunden innover en skogsvei, hvor det ligger en gård langs traseen. Vi hadde gått et godt stykke innover, og jeg hadde håpet å komme over noen vakre og fotogene fugler. Etter en drøy halvtime innover uten å ha sett snurten av så mye som en kråke, tenkte jeg at nå var det bare å snu og returnere hjemover helt uten bilder. Men på tilbakeveien, idet vi passerte gården, stakk denne hesten hodet over gjerdet og virket ganske så nysgjerrig. Jeg fisket opp igjen 70-200- linsen, som jeg hadde pakket ned etter å ha gitt opp fuglene. Og jeg fikk faktisk stå og skyte som jeg ville uten at hesten virket det minste redd. Faktisk så poserte den villig vekk og strekte bare halsen enda lenger over gjerdet etterhvert som jeg skaffet meg blinkskudd etter blinkskudd.

Lukkertid: 1/125 sek - Blenderåpning: f/4 - Brennvidde 145mm - ISO:100

I dag tenkte jeg å vise en fotomanipulasjon og gå gjennom trinn for trinn hvordan jeg har tatt dette bildet. Jeg vil ikke diskutere så mye teori, men rett og slett bare gi oppskriften på hvordan jeg tok dette bildet. Så kan du, om du vil, kopiere min fremgangsmåte.  Det som er vanskelig her er å få gode detaljer på månen, samt balansere det skarpe lyset fra månen med det svake lyset som er blandt bebyggelsen på bakken. 

1. Jeg tok et bilde av disse hustakene på høylys dag.

2.Jeg tok et bilde av månen etter at det var blitt mørkt. Stjernen lå egentlig nesten  helt inntil månen (denne er redigert lenger til venstre i ettertid, men det kommer jeg tilbake til). Jeg brukte min kraftigste telezoom linse og zoomet helt inn på månen og stjernen. Har du en 18-200 linse er den tilstrekkelig. Har du enda mer tele er det bare enda bedre. Mindre enn 200 mm brennvidde blir sannsynligvis ganske dårlig. Jeg brukte f/10 og 5 sekunders lukkertid. Her prøvde jeg meg bare fram, og 5 sekunders lukkertid gav meg altså en grei eksponering. Det sier seg selv at kameraet må stå på stativ ved så lang eksponeringstid. Forøvrig hadde jeg ISO 100, samt låst speil. For å eliminere bevegelsesartefakter ytterligere brukte jeg snorutløser. Selvutløser kan også brukes om man ikke har en snorutløser.

3.Så til redigeringsarbeidet, som er neste skritt. Jeg brukte Photoshop Elements til å lage et bilde der jeg klippet ut et kvadrat rett rundt månen (fra nattbildet som jeg tok av stjernen og månen). Det samme gjorde jeg med stjernen. Jeg klippet den ut og lagret som et ekstra bilde. Nå hadde jeg altså fire bilder. Et av hustakene i dagslys, et av himmelen med stjerne og måne, et av kun månen, samt et av kun stjernen.

4. I Photoshop Elements åpnet jeg nå bildet av bebyggelsen. Jeg kopierte bakgrunnslayeret, og gjorde det låste bakgrunnslayeret usynlig. Deretter brukte jeg "Magnetic Lasso Tool" til å markere bebyggelsen, hvorpå jeg slettet alt annet innhold i bildet.

5. Deretter lå jeg bildet av natthimmelen med måne og stjerne som et nytt bakgrunnslayer. Jeg  klonet så bort månen og stjernen. 

6.  Så hentet jeg fram bildet kun av månen (som jeg hadde klippet ut), og lå dette som et nytt layer oppå den sorte himmelen.. Jeg forstørret månen opp til ønsket størrelse, og plasserte den der jeg ville ha den. Det samme gjorde jeg deretter med bildet av stjernen.

7. Nå var det egentlig bare å jobbe med farger og kontraster for å få disse slik at jeg syntes det så bra ut. Dette er jo egentlig bare smak og behag.

Håper dette var forståelig. Har du spørsmål eller kommentarer så fyr løs. Jeg besvarer alt som er relevant i forhold til innholdet på bloggen.

Mvh fotoeirik

Nå har det seg slik for meg at et besøk i en fotobutikk vekker de samme følelsene som et besøk i en godtebutikk gjør for en seksåring. Har han penger i lommen så brenner han dem av i en fei. På denne måten ble jeg, ganske tilfeldig, for noen dager siden, eier av min første lysmåler. Joda nå skulle lyset måles, tid skulle spares og alt skulle være profft og problemfritt som bare det.

I dag gikk jeg igang med lysmåling av blitslys for første gang. Vel man kan si det sånn at hadde jeg IKKE brukt lysmåleren i dag, så hadde jeg kanskje levert et fantastisk bilde eller fem. Men jeg brukte altså den nye tekniske lille dippedungsen på størrelse med en litt forvokst mobiltelefon. Fint skulle det være. Og resultatet? -Riving i hår, store gloser som garantert ikke finnes i den norske ordboken og et påfølgende klask i pannen i beste Simpson stil da det bokstavelig talt gikk et lys opp for meg... bare synd sistnevnte lot vente på seg så altfor lenge.

For å fortelle hva dagens lille lærdom gikk ut p åfor min del:

Denne lysmåleren fungerer slik at man trykker på en knapp for å aktivere målingen. Måleren står da i en slags "stand by" modus (og igorerer tilstedeværende lys) til det kommer et blitslys, hvorpå den måler lyset og deretter stanser målingen. Jeg må altså starte lysmålingen og deretter fyre av blitsen som jeg vil måle lyset fra, og så lese av resultatet. Jeg hadde for anledningen rigget meg til med trådløs speedlite som jeg fyrte av ved hjelp av den innebygde blitsen på mitt Cannon eos 7d. Dette kameraet har en masterfunksjon som fyrer av et veldig svakt blitslys bittelitt før selve speedliten fyrer av (faktisk en genial liten finesse fra Cannon gjengen dette). Der er altså en ørliten forsinkelse. Dette er for å forhindre at den innebyde blitsen skal bidra med lys til selve bildet som tas.

Det jeg IKKE skjønte da jeg målte, var at det jo var denne preflashen som ble registrert av lysmåleren- ikke hovdeblitsen.

Resultatet ble selvfølgelig at lysmåleren gang på gang viste urealistisk lave verdier mens bildene hele tiden ble overeksponert til tusen. Jeg skjønte jo ikke noen verdens ting.... og så kom frustrasjonen... og så kom altså glosene. Jeg gikkfaktisk gjennom, oppi hodet, hvordan jeg skulle returnere til fotobutikken, slenge lysmåleren på disken og spørre betjeningen om de var riktig vel bevart som kunne selge meg noe sånt som dette. Vel jeg er glad jeg ikke gjorde det.

Men altså... Med Canon 7d som masterblits i et trådløst oppsett: Vær bevisst på forsinkelsen som er mellom master- og slaveblits. Spesielt hvis du skal måle lyset. Nå er det kanskje bare jeg som trenger denne påminnelsen, og egentlig så burde jeg bare skuflet dette under teppet og latet som ingen ting. Men som en erfaren kollega av meg sa en gang: "Man lærer av sine feil. Jeg kan mye!". Håper dette i så måte var et spark på veien for mitt vedkommende.

Siden jeg da ikke har fått tatt noen bilder i dag, og siden jeg liker å ha med et bilde i fotobloggen, så blir det et gammelt fra arivet som presenteres her. Dette bildet er tatt med makroobjektiv på hvit papp og etterarbeidet er tilfeldig leking med Photoshop Elements. Bilen er min, men det er nok ikke plass til verken meg eller rypen inni den.

Takk for at du leser det jeg har på hjertet. Jeg håper du har frydet deg på min bekostning.... eller eventuelt lært samme lekse som jeg;-)

Mvh

fotoeirik

 Mange naturlandskap er kjempeflotte for den som får oppleve de i virkeligheten. Men når man så kommer hjem med sin digitale speilrefleks og tar bildene opp på pc'en blir man mang en gang skuffet over hvor kjedelig landskapet blir på bildene i forhold til slik man husker å ha sett det med det blotte øye.

Jeg er ingen ekspert på landskapsfoto, men et og annet komponeringstriks har jeg plukket opp, og disse vil jeg dele med deg her nå. Men først av alt et par eksempelbilder fra eget arkiv. Motivet er flotte Ramsøy i Hordaland.

Tips 1

Et bilde er todimensjonalt, samtidig som man skal gjengi et tredimensjonalt landskap. For å få mer dybde i komposisjonen kan dette tipset med fordel anvendes.

FØR du tar bildet, så del komposisjonen inn i følgende tre skikt: Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Bestem deg for hva som skal utgjøre hver av disse tre skiktene i bildet ditt.

I det øverste av mine bilder her, er forgrunnen den nærmeste delen av moloen. Jeg har her plassert forgrunnen i nedre høyre hjørne. Det trenger du ikke nødvendigvis å gjøre, men pass altså på at du har en forgrunn. Mellomgrunnen i samme bilde blir sjøen, den litt bortre delen av moloen, samt husene utpå øyen. Bakgrunnen blir himmelen og de bakre fjellformasjonene. I det nederste bildet er forgrunnen min kanten på det lille berget som jeg står på. Mellomgrunnen er veien, sjøen og de to øyene. Bakgrunnen utgjøres av himmelen og de bakre fjellkjedene.

Den vanligste feilen som etter min mening gjøres her, er å ikke ha med noen dedikert forgrunn. Mellomgrunn og bakgrunn gjør seg ofte selv, men forgrunn må man ha et veldig bevisst forhold til for å få god dybde i bildet. 

Tips 2

Se etter linjer i terrenget. I mine bilder her fant jeg en type linjer som bidrar ytterligere til dybde, nemlig linjer som leder innover i terrenget. I det øverste bildet utgjør moloen en slik linje, mens i det nederste bildet er gjør veien og skylaget forran solen samme nytte. Uten disse linjene ville jeg fått vesentlig dårligere dybde i bildene. 

 Man kan også se etter andre typer linjer.   Horisontale linjer (på tvers) gir ofte en følelse av ro og stabilitet. Prøv for eksempel å finne horisontale linjer i terrenget som kan dele opp forgrunn,mellomgrunn og bakgrunn i komposisjoen din.  Vertikale linjer (på langs) gir en følelse av dimensjon,størrelse og dybde. Linjer som går på skrå gir en følelse av bevegelse og ustabilitet. Kurvede linjer gir en følelse av vakkerhet og idyll. Slik kan også linjer i terrenget bidra til å sette stemningen i bildet ditt. Linjer kan altså gi både dybde og stemning.

Tips 3

Ikke plasser horisonten i midten av komposisjonen. Bare se på bilder tatt av proffene. Kun unntaksvis og veldig sjeldent, har de plassert horisonten i midten. Som en tommelfinger-regel bør du dele bildet inn i tre; øvre,midtre og nedre del. Plasser horisonten på grensen mellom øvre og midtre del (det vil si omtrent 1/3 fra toppen) om du synes terrenget er det viktigste i komposisjonen. Plasser horisonten på grensen mellom nedre og midtre del (det vil si omtrent 1/3 fra bunn) om du synes himmelen er det viktigste i komposisjonen. Du kan også eksperimentere med å plassere horisonten enda høyere eller lavere om du synes henholdsvis bakken eller himmlen er spesielt viktig. Men ikke lenger mot midten. Du gjør selvfølgelig som du vil, men en midtstilt horisont gir sjeldent det beste resultatet.

OK! Det var tre tips fra meg i dag. Håper du syntes dette var nyttig. Takk for at du leser bloggen min. Om du liker det du leser her, så tips gjerne en fotointeressert venn.

Mvh

fotoeirik

Ja du leste riktig, og litt lenger ned i artikkelen, skal jeg fortelle deg hvordan du sikrer deg denne godbiten. Og bare så det er sagt: Jeg har ikke fått en krone fra Adobe folket for å skrive dette her.

Hvis du har et digitalt speilreflekskamera er du sikkert, som meg, litt over gjennomsnittelig interessert i foto. Og hvis du er litt over gjennomsnittelig interessert i foto, ja så er du sikkert interessert i å bruke litt tid på redigering for  å få mest mulig ut av bildene dine. 

Selv om bildene er digitale, så må de nemlig likevel  "fremkalles" for å bli best mulig. Det kan være  farger, eller kontraster som må rettes på, eller det kan hende at man vil ha mer avanserte effekter.  

De fleste av oss fotoentusiaster har imildertid ikke råd til å betale 4-5000 Kr, som for eksempel fullversjonen av Photoshop CS koster. Men Photoshop Elements er et solid alternativ til fullversjonen. Elements koster ca 700 kr. Her har man masse muligheter. Alt i fra fullautomatisert billedredigering, der programmet gjør hele jobben for deg, til avanserte manuelle innstillinger der du har full frihet. Men det aller beste er at Photoshop elements og alle de andre programmene til Adobe kan prøves gratis i en måned før man kjøper. Og enda bedre: Det er ingen begrensninger på prøveversjonene. Ingen vannmerker, reduser funksjonalitet eller annet humbug. Man får programmet til odel og eie i en måned. Etter dette kjøper man bare en lisensnøkkel for å åpne opp programmet igjen.

Gratis prøveversjon av Photoshop Elements laster du ned her!

Som alltid må jeg ha med et bilde i bloggen. Dette bildet har jeg tatt selv ved hjelp av litt sort papp (som bakgrunn) en ekstern blits (fra siden), et stykke hvit papp (til lå reflektere litt blitslys fra andre siden). Pluss kortstokken da. Speil- effekten er manipulert i Photoshop Elements. Redigeringsarbeidet tok 3 minutter og er kjempeenkelt.

Low key fotografier, dvs der motivet er opplyst og bakgrunnen er sort, kan gjøres på flere måter. En genialt enkel metode skal jeg beskrive her.

Begge bildene nedenfor (henholdsvis av hunden og hånden min) er tatt ved hjelp av denne teknikken. Det eneste utstyret som trengs er et kamera og en ekstern blits (har du sync kabel eller trådløs master til blitsen din er det også bra. Men dette er ikke et absolutt must).

Bildet kan tas i et fullt opplyst rom og llikevel få sort bakgrunn, (nesten) uten redigrering i ettertid. Det kan som sagt være en fordel å ha en sync kabel eller trådløs-løsning for blitsen. Alle eksterne blitser kan riktignok utløses trådløst ved hjelp av kameraets innebygde blits. Men selv det svake lyset fra denne kan potensielt gjøre det vanskeligere for deg å få et godt resultat. Så har du en slik løsning, så bruk den. Hvis ikke- prøv likevel. Det kan godt hende at du kan få helt ok resultater likevel. 

Teknikken går ut på å ikke slippe noe lys inn unntatt blitslyset, og samtidig plassere blitsen og motivet slik at kun motivet blir opplyst når blitsen fyrer. Da blir omgivelsene så godt som helt sort på bildet.

Tekniken er dermed todelt

1.Ikke slippe inn annet lys enn blitslyset:

For å få dette til må du for det første skru ISO ned på det laveste som kameraet tillater. På mitt kamera er dette ISO 100. Deretter må du skru eksponerings/lukkertiden ned til 1/250 sek. Du kan nå ta et prøvebilde uten blits. Hvis bildet blir helt mørkt eller sort, så er det veldig bra. Det er sånn du vil ha det. Nå er det bare å finne frem motiv og blits.

2. Plassere blits og motiv slik at kun motivet (ikke omgivelsene) blir opplyst av blitslyset.

Dette gjør du ved å ta motivet litt unna reflekterende overflater som vegger og lignende. Hvis du kan ha motivet stående midt i rommet vil du i de fleste tilfeller unngå reflekterende blitslys fra vegger.  Så tar du den trådløse blitsen og holder den ganske tett inntil motivet  og fyrer av et prøvebilde. Det kan hende du må skru ned på styrken på blitslyset, men dette blir en smakssak. Synes du motivet blir for lyst på prøvebildet, skrur du ned. Blir det for mørkt, så skrur du opp. Logisk og greit- ikke akkurat "rocket science".

Når du er fornøyd med styrken på blitslyset, så bruker du denne og fyrer av bilder der du holder blitsen i de vinklene du synes gir det mest spennende lyset. Bare pass på at du beholder den litt korte avstanden mellom blits og motiv. Endringer i lysstyrke gjør du ved å stille inn lysstyrken på blitsen. Vanligvis vil det å flytte på blitsen være et enkelt alternativ. Men ikke her, hvor du er avhengig av å holde blitsen tett inntil motivet for å få bakgrunnen mørk.

Som et lite tips på slutten så blir det på ansiktsportretter, ofte stilig om pesonen har ansiktet rett mot kamera og blitslyset kommer rett fra siden. Da blir den ene delen av ansiktet opplyst, og den andre mørk.

Lykke til!

Mvh fotoeirik

Her er et bilde fra arkivet der jeg bevisst har brukt kort dybdeskarphet for å få til en mykere stemning. Man ser at kun en liten del av rosen er i fokus mens resten er bluret. Dette oppnås enkelt ved å stille blenderen til et lavt tall. Dette bildet er tatt med blender F/2,8. Jeg har i tillegg brukt et makroobjektiv som forkorter dybdeskarpheten ytterligere. 

Lyssettingen er gjort ved hjelp av en blanding av tilstedeværende (såkalt "ambient") lys og ekstern blits. Det tilstedeværende lyset er tilført av en lampe med et blåfarget gelfilter (dette er egentlig bare et gjennomsiktig folie som omformer gulaktiv lampelys til vanlig dagslys). Jeg har plassert motivet i et makrotelt for å få litt mykere lys. Blitsen er fyrt av bakfra slik at kronbladene ble litt gylne. Kun utkanten av blitslyset treffer rosen, og denne "feathering teknikken" myker opp blitslyset også,  så det ikke blir for hardt.

Mvh

fotoeirik
 

De aller fleste hobbyfotografer har kun en ekstern blits. Da er det i utgangspunktet litt begrenset hvor avansert lys-setting man kan få.  Men et triks kan man i gitte tilfeller bruke for å få litt mer ut av den ene blitsen man har. Bildet under er et eksempel fra mitt eget arkiv, og jeg skal forklare deg nøyaktig hva jeg har gjort slik at du også kan prøve det samme selv.

Her har jeg tatt bilde av noen matvarer som ofte brukes i heite asiatiske retter.  Lyssettingen her består av to blitslys. En blits rett ovenfra og ned på grønnsakene, samt en blits på skrått forfra. Man kan se at området mellom limen og hvitløken har et litt markert lys på seg. Dette kommer fa blitsen rett over.  Blitsen på skrått forfra kaster litt markert lys øverst på chillien.  De mer skyggefulle områdene er i hovedsak opplyst av såkalt "ambient", dvs tilstedeværende lys (ikke blitslyset).

Ok! Så hvordan  får man til flere blitslys ved hjelp av en enkelt blits? Her er det tre ting du trenger. Hvis ikke du har disse tre tingene, så må du skaffe de for å kunne bruke denne teknikken.

1.Ekstern blits (som du tar av kameraet og holder i hånden)

2.Kamerastativ (til kameraet)

3.Et motiv som står dønn i ro

Så til teknikken. Du må sørge for at du får en litt lang eksponeringstid (sannsynligvis trenger du minimum ti sekunder -jeg hadde eksponeringstid på 13 sekunder da jeg tok dette bildet). Dette er av praktiske årsaker som jeg skal komme tilbake til. Men altså: Lang eksponeringstid er et must.

 For å få lang eksponeringstid uten å overeksponere må du sannsynligvis ned på ISO 100, eller eventuelt det laveste som kameraet ditt tillater. I tillegg må du  ganske  høyt opp i blender. På dette bildet har jeg brukt blender  f/29. Jeg har i tillegg brukt et polariseringsfilter- noe som har bidratt til at jeg har kunnet bruke lengre eksponeringstid enn ellers. Polariseringsfilter har også andre fordeler, men de går jeg ikke inn på her. PS! Om du ikke har et polariseringsfilter, så kan du likevel klare dette helt fint.

Altså du har tatt blitsen av kamera og stilt inn lang eksponeringstid. Hva nå?

Forutsatt at du har stilt ISO så lavt som mulig og brukt et høyt f-tall, så vil du få et litt mørkt bilde før du tar blitsen i bruk. Hvis ikke så må du sørge for at bildet blir mørkere. Det du egentlig stiller inn nå, er nemlig eksponeringen i skyggeområdene.

Se på bildet over! Ta de minst opplyste områdene (skyggeområdene) i betraktning. Før jeg fyrte av blitsen(e), så var hele bildet så mørkt som det er i disse mørke områdene. Kanskje til og med enda litt mørkere. Dette må du også sørge for. Så legg bort blitsen i et par minutter og prøv deg fram med diverse eksponeringer som gjør at bildet blir moderat undereksponert (dvs litt for mørkt).  For å få bildet mørkere kan du gå opp i F-tall eller ned i eksponeringstid. For å få det lysere kan du gå ned i F-tall eller opp i eksponeringstid. Prøv deg frem til du har et moderat undereksponert bilde. Men pass som nevnt på at eksponeringstiden ikke blir kortere enn ca 10 sekunder. Dette av praktiske årsaker som vi øyeblikkelig skal ta for oss.

OK! Du har nå fått på plass et litt mørkt bilde, og du har en litt lang eksponeringstid. Da er det på tide å hente fram blitsen. Det er nå jeg skal fortelle deg den store hemmeligheten - det vil si hvordan du får flere blitslys med kun en blits.

Blitsen din har en knapp som heter "pilot". Dette er en testknapp, hvor du vanligvis kan teste om blitsen fungerer. Trykker du på den, så fyrer blitsen av, uavhengig om du er tilkoblet kamera eller ikke. Da jeg tok bildet over brukte jeg pilot-knappen til å fyre av blitsen en gang hver i to forskjellige posisjoner, i løpet av eksponeringen. Dette var praktisk mulig fordi eksponringstiden var på hele 13 sekunder. Jeg trykket altså på utløserknappen, og fyrte av blitsen først i en posisjon, og deretter i en annen, før eksponeringen var ferdig. Det er for å få tid til dette, du trenger litt lang eksponeringstid. Samtidig passet jeg selvfølgelig på at jeg ikke kom borti kamera, motiv eller andre ting som kunne gi bevegelse i bildet. Også sørget jeg selvfølgelig for å holde labbene unna så de ikke kom med på bildet.

Et teknisk problem som du kan støte på her er at blitslyset blir for sterkt. For å justere på dette bør du helst kun justere på hvor kraftig selve blitsen lyser. Ikke still om på kameraets eksponeringstid eller blender. Hvis du gjør dette vil du kunne komme til å ødelegge den såkalte "moderate undereksponeringen" som du jo akkurat har brukt tid og energi på å få på plass. Still kun på blitslyset. Er du usikker på hvordan du skal gjøre dette kan du sannsynligvis slå  opp i blitsens brukermanual på "Flash exposure compensation" eller lignende. Et enkelt alternativ for å justere blitslyset er også å flytte blitsen nærmere eller lenger bort fra motivet for å få henholdsvis sterkere eller svakere blitslys.

Når du er i mål  med eksponering av både skyggeområder og blitslys er det bare å prøve seg fram og eksperimentere med posisjonering av blitsen. Jeg har som sagt hatt en blits over, og en på skrått forfra i forhold til motivet. At det egentlig kun er en blits er det bare du og jeg som vet;-) Så bruk hemmeligheten for alt den er verdt. Lykke til!

Gi meg gjerne en lyd hvis du legger ut et bilde der du har brukt tipset mitt. Jeg liker å se og kommentere andres bilder. Har du spørsmål i forbindelse med dette, så still dem gjerne i kommentarfeltet under. Jeg svarer så godt jeg kan.

Mvh fotoeirik